| dc.description.abstract | Fagspråk er forskningspolitikk og språkpolitikk. Språkpraksis i offentlig sektor har vital betydning for et norsk fagspråk. Denne artikkelen belyser språkbruk i statlige forvaltningsorganer som utfører forskning og utviklingsarbeid (FoU), men ikke er forskningsinstitusjoner. Det handler om forvaltningsorganer med faglige oppdrag å utvikle, forvalte og formidle kunnskap på sitt saksområde, altså organer som skal bidra til å forvalte nasjonal infrastruktur, fellesskapets fysiske og materielle ressurser og sørge for at velferdsstaten tar vare på menneskene som lever i landet. FoU i forvaltningen har ligget i forskningspolitikkens skyggedal, og språkpraksisen i disse organene har gått under språkradaren. Språk er en grunnleggende infrastruktur og verktøy for kunnskapsbygging. Denne artikkelen viser at engelsk dominerer vitenskapelig publisering, mens norsk er på vikende front. Engelsk er en språknorm som forvaltningens ansatte har med seg fra akademia og viderefører i sin forskningspublisering. I faglig publisering holder norsk sannsynligvis en solid posisjon, men her er datagrunnlaget ufullstendig. | en_US |
