«Nesten virksomhetskritisk for det pedagogiske» – barrierer for pedagogisk bruk av digital teknologi i norsk høyere utdanning

Abstract

Det er i økende grad en forventning om at digital teknologi skal tas i bruk i undervisningen ved norske universiteter og høgskoler. Grunntanken er at slik teknologi på ulike måter kan legge til rette for mer studentaktive undervisnings- og læringsformer, som igjen kan fremme studentenes læringsutbytte. Samtidig viser forskning på feltet at det ikke er bruk av digital teknologi i seg selv som fører til styrket pedagogisk praksis. I denne artikkelen ser vi derfor nærmere på hvordan digital teknologi kan integreres på en måte som fremmer læring i høyere utdanning, og hvilke barrierer for en slik integrering som kan identifiseres. Disse problemstillingene blir besvart ved hjelp av fokusgruppeintervjuer med informanter fra de universitetspedagogiske miljøene ved elleve statlige utdanningsinstitusjoner. Datamaterialet blir analysert med utgangspunkt i historisk institusjonalisme, koblet med Porras-Hernández og Salinas-Amescuas (2013) kontekstuelle TPACK-modell. Vi finner at mangelen på særlig teknologisk, men også til en viss grad pedagogisk, kompetanse hindrer underviserne i å utnytte det fagdidaktiske pedagogiske potensialet som ligger i digital teknologi. Denne barrieren forsterkes ytterligere av andre kontekstuelle faktorer. Spesielt viktig i denne sammenhengen er endret praktisering av personvernlovgivning, som innebærer at den digitale teknologien ofte er forhåndsbestemt og den pedagogiske tilnærmingen må tilpasses deretter. Dette strider mot definisjonen av pedagogisk bruk av digital teknologi, som innebærer at læringsmålene legges til grunn og teknologien bare integreres dersom den understøtter oppnåelsen av disse.

«Nesten virksomhetskritisk for det pedagogiske» – barrierer for pedagogisk bruk av digital teknologi i norsk høyere utdanning