Etter- og videreutdanning ved universitetene 1998-2002: Omfang, målgruppe, finansiering og opplegg

Abstract

Med Kompetansereformen i 1998 var det forventninger om at flere yrkesaktive skulle ta etter- og videreutdanning, også tilbud fra universitetene. Å delta i slik utdanning er imidlertid avhengig av blant annat betalingsevnen hos potensielle deltakere og deres arbeidsgivere. Universitetene har fått lavere deltakertall i noen typer etter- og videreutdanning. Samtidig har nye tilbud gitt som fjernundervisning blitt populære. Fakultetenes tradisjonelle markeder er i endring, mens nye markeder gir muligheter. Dette er bakgrunnen for at NIFU på oppdrag fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har foretatt en utredning om Etter- og videreutdanning ved universitetene 1998-2002.