Forskeropplæring og doktorgrader i 1990-årene: spørsmål og erfaringer fra den internasjonale arena

Abstract

Det har nå i flere år foregått viktig reformarbeid i Norge med stor betydning for doktorgradsopplegg, gjennomføringshyppigheter og gjennomføringstider. Det er en opptatthet av formell forskerutdanning hvor forskerrekrutter kvalitetsvurderes og sertifiseres. En grad med nivå tilsvarende omtrent Ph.D.-nivået ved anerkjente engelske og amerikanske universiteter etterstrebes. Et ønske er en effektiv forskerutdanning, dvs. heltidsordninger hvor gjennomføringshyppigheten er høy, studietiden forholdsvis kort, gjennomsnittsalderen lav og de doktorgradsstuderende svært aktive mens de holder på med sin doktorgrad. Det legges vekt på å prøve å sikre at forskerutdanningen fullføres. Organisert undervisning, kurstilbud, formelle veiledningsordninger og normerte studietider danner grunnlaget.