Mellom akademia og marked - Styring av forskning i instituttsektoren

Abstract

Rapporten handler om styring av forskning i den norske instituttsektoren. Den begynner med å gjengi toneangivende synspunkter fra norsk forskningspolitisk debatt på 80-tallet. Hvordan tenker man seg at instituttforskningens kvalitet og relevans best kan sikres?

Når det gjelder forskningens kvalitet, anbefales velbrukte virkemidler fra den akademiske forskningens kvalitetskontroll. Forventninger om mer publisering i internasjonale fagtidsskrift og økt vekt på forskeropplæring ved hjelp av doktorgrader peker i den retning. Kontakten mellom institutt- og universitetsforskere foreslås styrket. Forskersamfunnets egne tradisjonelle styringsmekanismer og kvalitetskriterier er tiltenkt en mer sentral rolle framover.

Markedet har blitt utpekt til å sørge for at instituttforskningen blir relevant for brukernes forskningsbehov. Det er riktignok snakk om en modifisert markedsstyring. Grunn- og programbevilgninger skal sørge for at instituttene ikke overlates helt til markedet, og gi dem muligheter til å overleve som solide forskningsmiljøer. Det har blitt advart mot at markedsavhengige samfunnsforskere kan forfalle til å bli leverandører av nyttige argumenter for betalingsdyktige brukere, snarere enn produsenter av god forskning. Forskningsrådene er tildelt en viktig rolle som buffere mellom forskerne og departementale oppdragsgivere. Hensikten er både å sikre forskningens uavhengighet og å fremme dens kvalitet.